Beach Boys

På søndag drog hele familien Wilson-Smith Anderson pluss meg og Eilif til stranden mange mange miles  nordvest for King’s Lynn. Den var eid av Norfolk Nature Trust, det vil si naturvernerne i Norfolk, og heldigvis er Dominique og Stephen med i organisasjonen. Det betyr at vi fikk gratis inngang til stranden som var strålende og av betydelig størrelse, i tillegg til en stor park av bjørnebær som vi forsynte oss godt av.

Norfolk Trust Beach med Beach Boy Eilif på siden

Bjørnebær

Tur til storbyen.

På lørdag drog vi til storbyen Norwich for å møte de andre i norske i England. Vi treftes på Chapelfield, et giga kjøpesenter i Norwich, hvor vi åt pastry og snakket om bits and pieces. Og snakket masse! Så synd bussen bruker to timer inn dit! Legg merke til fluesplattene på frontruten i andreetasjen på bussen.

Norwich bus

Secret Garden

Inn til huset i hagen som jeg bor i går det en liten tunnel av viltvoksende eføy og andre rare ugressplanter. Dette liker vi!

11 Chase Avenue

The Royal School of King Edward.

Dette er skolen jeg og Eilif går på, King Edward VII School. Den er strålende, med ironiske lærere, en historie gamlere en svartedauden og fordeler i forhold til kontaktlæreren vår på grunn av at vi er norske. =)

I England er man mye mer høflig mot lærerne. Alle blir tiltalt med Sir eller Miss,  så ved registration sier man alltid ‘Yes, Sir’, ellers dreper han deg. Nesten i alle fall. Her er alle stille i timen også, og lærerne eier tonnevis av respekt.

Her bruker alle uniform, unntatt oss som går i Sixth Form, som er omtrent som videregående, bare over to år. Uniformsløs er verdt det, for da kan alle småungene se at vi er storunger. Mohaha.

King's Lynn's most fantastic school!

Huset mitt.

Dette er huset jeg og Eilif bor i! Ligner kjempemye på et tårn innenfra. Litt som The Borrow i Harry Potter egentlig.

Hvordan få norske jenter til å gjøre vulgære ting på webcam.

På Skype for en stund siden snakket jeg Ragnhild Kristina og Oda. Hvordan få dem til å gjøre vulgære ting på webcam? No problem, de gjør det uten å bees engang. Slik så det ut.

Skype

De første dagene.

Som den lille vertsbroren min Joshua sa i bilen fra flyplassen: ‘Everything’s so tremendously English’. Og det er det virkelig også. Jeg har to brødre, Joshua (7) og Philip (15), og en søster Sophie (15), faren min Stephen og moren Dominique som er i Frankrike nå.

Skolen var litt spesiell, men det gikk greit. Forteller mer senere.

Dette er utsikt fra rommet mitt. Tremendously British.

11 Chase Avenue

Here we gooooo!

I natt skråstrek morgen drar jeg; flyet går kvart på åtte, noe som betyr at jeg må stå opp fire. 
God natt, sov godt, så snakkes vi fra England.

Norfolk?

Ja, jeg skal til et område i England som heter Norfolk. Vet du ikke hvor Norfolk er? Da er du ikke alene.  Her er det. Jeg skal bo i en by som heter King’s Lynn. Byen er med sine 35 000 innbyggere omtrent like stor som Bodø; ideelt for en utvekslingselev. Storbyen Norwich ligger ikke langt unna, noe som gjør at jeg ikke vil komme til å savne noe.

Norfolk, here I come!

Avreisedato nærmer seg og jeg får hjerteklapp hver gang jeg ser på den selvlagde kalenderen hvor det står hvor lenge det er igjen. Nå er det bare seksten dager igjen. Derfor er det viktig å lage seg en blogg. Kanskje. Vi får se.